«Møte»: når et halvt århundre med vennskap, kunst og liv samles på én scene

Når Grenland Friteater denne høsten presenterer Møte, er det mer enn en forestilling som får premiere. Det er et møte mellom generasjoner, mellom tidligere lærer og elev, mellom dramatiker og skuespillere, og ikke minst mellom to mennesker som i snart femti år har delt et kunstnerisk liv.

På scenen står Geddy Aniksdal og Trond Hannemyr, alene sammen for første gang i en todelt skuespilleroppsetning.
De spiller imidlertid ikke seg selv, men to fiktive karakterer. Samtidig er det umulig å ikke ane en speiling mellom rollene og personene som bærer dem.

Et vennskap smidd i arbeid og improvisasjon

For Geddy begynner historien tidlig:
«Ganske tidleg etter at eg kom med i teateret, so var Trond, Lars og eg i ein forestilling ilag. Ein forestilling som vart improvisert fram, med store variasjonar kvar gong. Me lærde oss tidleg å ta ansvar for arbeidet, vera våre eigne dramaturgar.»

Hun beskriver en felles arv, et fysisk språk som fortsatt ligger i kroppen:   
«Både Trond og Lars og eg kan enno henta fram det fysiske partituret til den gamle forestillingen, det er prega inn i kroppane våre. Ei felles viktig arv, ein grunnstein.»

Trond minnes de samme årene, og alt som har fulgt etter:
«Geddy og jeg har arbeidet sammen i nesten 50 år, og gjort mange forestillinger sammen, men stort sett for lenge siden. […]

At de står sammen igjen nå, beskriver han som både naturlig og uventet:
«Vi har jobbet sammen på teatret i alle disse årene, men altså ikke sammen på gulvet som en duo»

Og akkurat her blir det ekstra interessant: Møte er ikke deres historie, men den er likevel farget av den. De to karakterene de spiller er ikke Geddy og Trond, men det finnes en resonans, en etterklang av et levd liv som gjør møtet på scenen ekstra ladet.

Å vende tilbake som regissør for sine egne læremestere

Regissør Nina Ossavy har en unik posisjon i prosjektet. Hun har vært elev av både Geddy og Trond, og nå leder hun dem gjennom dette nye materialet. Arbeidet har handlet om tillit, om å skape et rom der erfaring møter nysgjerrighet, og der karakterene kunne få vokse i lag med de to skuespillernes tilstedeværelse.

At hun kjenner dem som mennesker, men regisserer dem i roller som ikke er dem selv, skaper en ekstra dimensjon i prosessen: en kunstnerisk distanse som likevel rommer varme og historie.

En dramatiker som fant dramatikken gjennom Friteatret

Dramatiker Magnus Harding, selv tidligere student ved Forfatterstudiet i Bø, så ikke for seg at han skulle skrive dramatikk før han møtte Grenland Friteater:
«Jeg havde ikke forestillet mig at jeg skulle skrive dramatik før jeg kom på Grenland Friteater som elev fra Forfatterstudiet i Bø. Men da jeg oplevede den kollektive proces i skabe for scenen, blev jeg forelsket.»

Teksten vokste fram i dette møtet mellom fagligheter:
«Det som tændte mig, og som er nerven i vores forestilling, er at mødes på kryds og tværs af fagligheder og ståsteder.»

Harding beskriver en prosess der tekst, musikk og spill har formet hverandre:
«Musik og tekst og skuespil påvirket hinanden i uforudsigelige retninger.»

Det er nettopp i denne kollektiviteten de to karakterene i Møte har funnet sin egen stemme, løsrevet fra skuespillerne, men i dialog med dem.

To karakterer og et møte som speiler virkeligheten

For ensemblet er Møte en forestilling om hva som skjer når to mennesker som en gang betydde mye for hverandre møtes igjen etter et langt liv.

Geddy sier det slik:
«Å møta nokon att seint i livet, nokon ein har vore nær, og kjenner eit sterkt band til, vekker mange minner […] får ein til å tenka over valg ein tok, eller ikkje tok.»

Det er karakterene som bærer dette, men kanskje er det nettopp nærheten til skuespillernes egen livserfaring som gjør det så gjenkjennelig.

Trond knytter også fortellingen til et større generasjonsspørsmål på teatret:
«På GF er vi i en situasjon der vi diskuterer hvordan vi eldre skal fases ut og en ny generasjon fases inn, hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte, der erfaringene ikke bare blir borte, men der det også blir plass til yngre krefter.»

Dermed blir «Møte» ikke et selvportrett, men et kunstnerisk speil: rollene er fiksjon, men følelsene og materialet de springer fra, er ekte.

Musikken som medspiller

Musikken, spilt av Vetle Nærø og Jan Olav Renvåg, ble underveis en uventet og helt sentral motor i forestillingen.
Trond uttrykker det slik:
«De er virkelig blitt medspillere […] arbeidet har etter hvert handlet veldig mye om å lytte seg inn til en kjerne.»

Slik blir musikken en tredje dialog, mellom karakterene, skuespillerne og generasjonene.

Et nærværende rom for publikum

Magnus Harding uttrykker håpet for publikum slik:
«Jeg håber at den fine fornemmelse, vi i vores kollektiv har udviklet for hinanden, kan tilbyde publikum et nærværende rum for fordybelse i de to karakterer og i dem selv.»

Og kanskje er det derfor Møte treffer nå: fordi forestillingen rommer både avstand og tilhørighet, minner og muligheter – og fordi den viser oss at selv om rollene er fiksjon, finnes sannheten ofte i mellomrommene. Kom på Møte 20 & 21 nov. på Grenland Friteater! Billetter finner du her Billetter