Intervju i Telemarksavisa av Anne-Lill Aas 15.02.2026. 
– Jeg sa ja til å få flere barn hvis han stumpet røyken
Hun er født i Danmark og oppvokst i en bitte liten fjellandsby i Frankrike. Anne-Sophie Erichsen trodde hun skulle bo i New York eller Paris. Hun endte opp i et hus med sjel, sentralt i Porsgrunn.
– Det er fire minutter til jobben på Grenland Friteater og fire minutter til Karjolen pub, sier Anne-Sophie og heller presskannekaffe i PiT-koppene.
Kort oppsummert
- Anne-Sophie Erichsen kom til Porsgrunn i 1983 og ble sentral i Grenland Friteater.
- Hennes liv, med Tor Arne Ursin, preges av kunst, aktivisme og en opprørsk fortid.
- Hun er fortsatt aktiv i det 50 år gamle teateret og skriver selvbiografiske tekster.
I taket på kjøkkenet henger en lilla PH-lampe og på det runde, gamle trebordet står matchende tulipaner, småkaker, blåbær og druer. På panelveggene i huset henger kunstverk fra både lokale og internasjonale kunstnere.

TEATERPAR: Anne-Sophie Erichsen og Tor Arne Ursin. Foto: Privat
Da Anne-Sophie Erichsen flyttet til Porsgrunn, for 43 år siden, bodde hun i kollektiv med flere av gründerne i Friteatret. Etter kort tid ble hun kjæreste med Tor Arne Ursin. I mange år leide de det lille trehuset fra 1800-tallet for 1500 kroner i måneden. I 1986 fikk de kjøpe det.
– Vi var unge og skulle overhodet ikke kjøpe hus, men vi trivdes godt og eieren solgte det til oss for en snill pris. 230 000 kroner betalte vi for huset, og endte opp med å betale mindre i måneden enn vi gjorde da vi leide.
– Ba ham stumpe røyken
De fikk sin første datter i 1988, og bygget på huset i 94. Det røde tilbygget ser ut som om det alltid har vært der. Alt lå til rette for familieforøkelse, men Anne-Sophie stilte et krav.
– Tor Arne ville gjerne ha et barn til. Jeg var 39 år og syntes ett barn var nok, men sa at det var greit hvis han stumpet røyken, forteller hun lattermildt.
Det fikk mannen til å slutte på dagen. I dag er Marie 37 år, danser, koreograf og småbarnsmor bosatt i Oslo, mens 28 år gamle Nikoline bor i København og driver med musikk.
Anne-Sophie Erichsen er født i Danmark, der hun var omkranset av billedkunst. Stefaren og moren hennes drev et galleri i København, der de blant annet hadde Picasso i samlingen.
– Foreldrene mine ble skilt da jeg var nyfødt. Min danske far var 30 år eldre enn henne. Jeg var veldig glad i min biologiske far.
Det ble ikke bedre da moren fant seg en ny mann, som var 36 år eldre enn henne. Anne-Sophie husker stefaren som en streng og bestemt oberst, mens moren var ung, spirituell og full av liv.
– Alle trodde han var bestefaren min. Moren min var glad i eldre menn. Jeg skjønte aldri hva hun skulle med de urgamle mennene.
Fant seg aldri til rette i Bærum
Anne-Sophie beskrives som intens, empatisk, lojal, arbeidsom og sterk av de som kjenner henne. Det sies også at hun har et drivende godt språkøre. At hun snakker flytende fransk over furubordet akkurat nå, kan skyldes at hun som liten bodde i en bitte liten fjellandsby i Frankrike, med nærhet til naturen og rom for lek.

NATURBARN: Anne-Sophie i en fransk blomstereng. Hun bodde i en liten fransk fjellandsby frem til hun var seks år. Foto: Privat
Hun var 11 år da familien flyttet til Bærum. Hun fant seg aldri helt til rette blant jevnaldrende i dyre merkeklær.
– Stefaren min på 74 år begynte å bli gammel og glemsk. Moren min ville tilbake til hjemlandet, etter 15 år i utlandet. Jeg skjønte aldri noe av det folk i Bærum var opptatt av, og gjorde opprør. Jeg var barnslig og utagerende, begynte å røyke og hang med MC-gutta.
Da var det bedre på bygda i Midt-Telemark. Som 14-åring flyttet hun inn på internat for jenter i Bø. Hun fant seg fort til rette blant rånere og visesangere, ble medlem av Viseklubben og invitert på kjøttkaker til venners foreldre på søndager.

FLYTTET HJEMMEFRA: Som 14-åring flyttet Anne-Sophie hjemmefra. Hun fant seg fort til rette blant likesinnede i Bø. Foto: Privat
– I Bærum fant jeg alt jeg ikke likte. I Bø kunne jeg bli den jeg ville bli. Jeg trengte ikke å bære på det som var tungt og vanskelig. Det var fem formende, fine år.
Hun lot ferden gå til Oslo da hun skulle studere ex.phil. (examen philosophicum). Der gikk den kreative unge kvinnen på Einar Granums kunstfagskole, hadde strøjobber i butikker og restauranter. Opprøreren i henne våknet til liv i hovedstanden.
– Fin måte å aksjonere på
På fritiden protesterte hun mot krig og atomvåpen, med teater og krigsleketøy som virkemiddel.
– Teater er en fin måte å aksjonere på. Den kalde krigen mellom Østblokken og Vestblokken var skremmende. Vi trodde hele verden skulle eksplodere. Demonstrasjonene provoserte. Jeg ble spyttet på.

AKSJONERTE: – Teater er en fin måte å aksjonere på, mener Anne-Sophie Erichsen. Foto: Privat
Senere ble kvinnesak og selvbestemt abort Anne-Sophies kampsaker. Det var da hun så et stykke av Odinteatret hun fikk øynene opp for fysisk teater. Forestillingen «Come and the day will be ours» gjorde et voldsomt inntrykk på henne. Da hun møtte gjengen i Grenland Friteater i 1983 fant hun sine sjelevenner. De delte verdisett og hadde samme syn på verden. Det eksperimentelle teateret var en motkultur til det litterære teateret. Friteaterets fysiske teater minnet mer om dans.
– Grenland Friteater var en veletablert gruppe, som hadde holdt sammen i sju år. Men de tok veldig godt imot meg.
I år fyller Grenland Friteater 50 år og har 14 ansatte. Blant dem er noen unge kreative sjeler som etter hvert skal overta etter gründerne.

HARDE TAK: Anne-Sophie Erichsen hadde en sentral rolle i forestillingen ‘Harde tak’. Foto: Privat
Anne-Sophie minnes med skrekkblandet fryd hvordan det var å være innesperret i en mørk container da hun spilte i «Harde tak» på PMV (Porsgrunn mekaniske verksted) i 2000.
– Det hadde nok ikke gått an i dag. Det ble ikke stilt like store krav til HMS-regler den gang. Jeg husker at vi ble heist opp av en truck i en bekmørk, lukket container. Da containeren ble sluppet ned på bakken tok det tid før døren gikk opp. Det var ganske skummelt.

I CONTAINER: – Det var ganske skummelt å være innelukket i en bekmørk container, sier Anne-Sophie. Her er containeren satt på scenen og døren åpnet. Foto: Privat
I dag er Grenland Friteater Norges eldste frie gruppe. Da de arrangerte festivalen Vinterscenen forrige helg, leste Anne-Sophie Erichsen opp små, selvbiografiske fortellinger fra oppveksten, med «jenta» som hovedperson. Anne-Sophie har nådd pensjonsalderen. Hun er ikke klar for å slutte å jobbe ennå, men har trappet litt ned.
Hun spiller og regisserer fortsatt forestillinger, og har hatt stor suksess sammen med Guandaline Sagliocco. Sist ble forestillingen spilt for fulle hus på Kunstsiloen i Kristiansand, men ikke alt hun gjør er like synlig. Det er hun som har ansvaret for å oppdatere Friteatrets nettsider. Nå har hun tid til å skrive selvbiografiske tekster. Hun lærer fortsatt bort teaterkunsten til andre og jobber som coach.
– Så lenge det går bra for meg og de rundt meg, vil jeg fortsette å jobbe. Hun trekker på smilebåndet.

VIL JOBBE: – Så lenge det går bra for meg og de rundt meg, vil jeg jobbe. Foto: Anne Lill W. Aas
– Vi i Grenland Friteater har lovet hverandre at vi skal si fra hvis noen av oss begynner å bli surrete. Det har heldigvis ikke skjedd ennå.
Venner og kolleger om Anne-Sophie:
LARS VIK: Anne blir som oftest dypt engasjert i de prosjektene hun går inn i, hun møter alltid solid forberedt til prøver og har et drivende godt språkøre. Dessuten kan hun manus utenat irriterende fort.
TROND HANNEMYR: Oi, hvordan beskrive en veldig mangfoldig dame med få ord? Lojal, en som bryr seg, arbeidsom, pliktoppfyllende, tøff. Og veldig, veldig dyktig.
GEDDY ANIKSDAL: Ho er oppfinnsom og arbeidsom og god kollega og venn. Me har halde i lag sidan evigheter.
TOR ARNE URSIN: Morsom, vakker og intens. Men snill!
GUANDALINE SAGLIOCCO: Anne-Sophie og jeg har jobbet tett sammen i 27 år. Vi har utviklet en ganske unik måte å jobbe sammen på. Hun får det beste ut av meg. Hun er sjenerøs og vet hvordan hun skal løfte fram de hun samarbeider med. Hun er en klok, empatisk og sterk person, som alltid er klar til å støtte.