Content not translated?
Try autotranslate

Meierislaget av Tor Arne Ursin


For 85 år siden løp bevæpnede politisoldater rundt i Porsgrunn og banket opp demonstranter. De ville hevne seg etter Menstadslaget.

MEIERISLAGET

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I november 1933 sprang bevæpnede politisoldater fra Statspolitiet rundt i sentrumsgatene i Porsgrunn for å banke opp folk og sette det de kalte «Rampebyen» på plass. Er dette det nærmeste vi kommer gatekamper med organiserte fascister i norsk historie? Menstadslaget i 1931 er berømt, men Meierislaget i 1933 er nærmest helt ukjent, selv om det var like dramatisk og voldelig og kan hende like farlig som Menstad-slaget.

Grenland Friteater drar fram denne glemte historien med forestillingen Meierislaget 1933 som har premiere i Porsgrunn i dag, og spiller i to uker framover.

Statspolitiet glemte ikke nederlaget i Menstadslaget i 1931. I «Samfunnets pansrede neve», boka om det han kaller «den harde tradisjonen i norsk politi», forteller historikeren og Porsgrunnsmannen Per Ole Johansen at «flere av statspolitibetjentene (som var med på Meierislaget) var med i Menstadslaget. Den julingen de fikk den gangen var ikke glemt med det første. ‘Husk Menstad, gutter! Husk Menstad!’, ropte en av dem da Statspolitiet rykket ut i Porsgrunn under melkestreiken. (…) De harde i politiet næret et sterkt ønske om å gjenopprette politiets ære etter nederlaget i 1931.»

Sommeren 1933 hadde elleve meieriarbeidere ved Porsgrunn Meieribolag dannet fagforening. Tallet steg raskt til 20 medlemmer, som var størstedelen av de ansatte. De krevde tariffavtale, men forhandlingene med Meieribolaget førte ikke fram.

Saken ble sendt til mekling og distriktsmeklingsmannen la fram et forslag som raskt ble godtatt både av de ansatte og av Meieribolagets forhandlere. Men styret i Meieribolaget avviste forslaget. Fagbevegelsen hevdet at dette var av ren uvilje mot fagforeninger. Dermed ble det onsdag den 8. november erklært streik og blokade av meieriet og dets utsalgssteder rundt om i byen. Meieriet prøvde å holde virksomheten gående med streikebrytere og det oppsto raskt en opphetet situasjon på Meieritorvet, der hundrevis og etter hvert tusenvis av mennesker samlet seg. Den faglige samorganisasjonen opprettet raskt egne melkeutsalg, der de i løpet av streiken solgte mer enn 86.000 liter melk.

Allerede torsdag den 9. november, dagen etter at streiken var erklært, ankom en styrke på 46 mann fra Statspolitiet i Oslo under ledelse av politifullmektig Jonas Lie. På fredagen kom Bernhard Askvig, øverste sjef for Statspolitiet med forsterkninger, slik at polititroppen lørdag var på ca. 100 mann. Dette var en helt annen og mer militant styrke enn det Statspolitiet som hadde fått juling på Menstad to og et halvt år tidligere. Både Jonas Lie og Bernhard Askvig – som siden ble to av de verste krigsforbryterne i Norge under andre verdenskrig – hadde militær bakgrunn. Jonas Lie var også svært tyskvennlig og kom nærmest direkte fra et studieopphold hos Hitlers politi i Berlin. Et vitne forteller:

«Like etter kl. 21 kom en lastebil kjørende inn på torvet. Den var fylt med politimenn med stålhjelmer og karabiner – fryktinngydende folk som vi aldri hadde sett maken til her i fjorden. En av dem grep en ropert og fortalte at plassen skulle være ryddet i løpet av to minutter.»

«Det er den rene fascismen som – kanskje for første gang i norsk historie – viser fram sitt stygge ansikt»

Statspolitiet var forhatt blant fagbevegelsen og svært upopulære i hele Skiensfjorden, ikke minst på grunn av opptredenen på Menstad to år tidligere. Aksjonen på Meieritorvet torsdag kveld var som en rød klut. Kvelden etter strømmet tusenvis av mennesker inn til byen – ikke minst ungdom fra hele distriktet.

Norges Kommunistiske Parti hadde tillyst møte på Rådhusplassen, men da det ble klart at dette kom til å bli et protestmøte mot Statspolitiet, ble det nedlagt forbud mot møtet rett før det skulle begynne. Forsamlingen toget da over Meieritorvet til Folkets Hus i Tordenskiolds gate, der møtet ble holdt. Jonas Lies styrker hadde gått i stilling på Meieritorvet. «Statspolitiet var i fullt feltutstyr», skriver Varden, «bevæbnet med sine lange køller, røkbomber og tåregass, og en del med maskingevær».

Etter møtet ble det flere voldelige sammenstøt utover kvelden. Politiet forfulgte steinkastende ungdom og andre både på Meieritorvet og i gatene rundt. Helge Mæland har fortalt om bestefaren, som sammen med andre ungdommer hadde gått til fots kilometervis fra gårder i Solum, og som ble jaget ut på Friisebrygga av Jonas Lies politisoldater. De hoppet i elva og gjemte seg under brygga til politiet var gått. Så gikk de hjem til Solum.

Lørdag kveld var det enda større folkemengder i byen. Både politimesterens oppfordring til folk om å holde seg hjemme og Statspolitiets forsøk på å rydde gatene hadde liten effekt. Ved halv elleve-tida om kvelden angrep politiet en stor folkemengde som kom nedover Storgata. Det viste seg å være publikum som hadde vært på kino for å se på en film med Maurice Chevalier. Blant dem som fikk kjenne politiets køller var blant annet Høire-ordfører Carl P. Wright og en av byens mest kjente forretningsmenn – Chr. S. Hanssen.

«På et vis kan man si at statspolitiet hadde vunnet», skriver Jon Skeie i tredje bind av Porsgrunns historie. «Menstad-slaget var hevnet og politiets ære var gjenopprettet, hvis det da var det, det dreide seg om.»

PORS­GRUNN MEI­ERI­BO­LAG – DET GLEM­TE STREIKE­SLA­GET

  • Sommeren 1933 dannet noen meiersker, butikkdamer og en sjåfør ved Porsgrunn Meieribolag fagforening og begynte forhandlinger om tariffavtale. 8. november går de ut i streik. Dagen etterpå kommer en stor politistyrke fra Statspolitiet i Oslo.
  • Denne teksten handler om Statspolitiets hevn mot «rampebyen» Porsgrunn etter nederlaget ved Menstad halvannet år tidligere.
  • Tor Arne Ursin er regissør i Grenland Friteater, som i dag har premiere på Meierislaget 1933. Forestillingen spiller i to uker framover.

Slaget var over, men streiken fortsatte og ble utvidet med sympatistreiker andre steder. Før jul gikk partene med på voldgift. Voldgiftsdommen som forelå 10. januar 1934 lå tett opp til meklingsforslaget og fastslo at alle ansatte skulle gjeninnsettes i sine stillinger. Det var en seier for dem og for fagbevegelsen.

Det er en sterk sammenheng mellom Menstad-konflikten og Meieri-konflikten. Begge handler om arbeidernes rett til å organisere seg. Begge peker framover i historia, men hver på sin måte.

Menstad-konflikten peker fram mot hovedavtalen mellom LO og NAF i 1935 og avslutningen av den lange konfliktperioden i arbeidslivet som hadde vart helt siden slutten på jobbetida i 1920. Meieri-konflikten peker også framover, men mest mot det som skulle skje under krigen og de mørke kreftene som veltet fram da.

For Meierislaget presenterer en annen form for motstander til arbeiderbevegelsen enn både det tradisjonelle borgerskapet og den internasjonale storkapitalen som sto på arbeidsgivernes side under Menstad-konflikten i 1931. Det er nemlig den rene fascismen som – kanskje for første gang i norsk historie – viser fram sitt stygge ansikt i gatene rundt Meieritorvet i Porsgrunn i november 1933. Kan hende ble denne volden en advarsel for flere?

Det var forleggeren Truls Nordby som først gjorde meg oppmerksom på Meierislaget. Det må være minst femten år siden. Nordby hadde «oppdaget» det mens han arbeidet på avisa Vardens historie, og han vier et langt kapitel til slaget i boka «Varden – fra fjord og fjell gjennom 125 år», som kom ut i 1999.

Det er til å undres over at det ikke er fra arbeiderbevegelsens side at historien om slaget blir nevnt, men snarere fra borgerlig side. Hva kan grunnen være til at arbeiderbevegelsen ikke har fortalt denne historien? Er det fordi det er en utpreget kvinnearbeidsplass som Meieriet som var sentrum for begivenhetene? Eller er det fordi Meierislaget ikke inngår like selvfølgelig i en historie om arbeiderbevegelsens seire?

Det er imidlertid ikke merkelig at forfatteren av Vardens historie la merke til Meierislaget. Meierikonflikten får bred omtale både i alle lokalavisene og i Oslo-pressen, men Vardens reportasjer ligger langt foran de andre. Avisa har en utsendt reporter som gir levende og detaljerte rapporter fra slaget med uttalelser og kommentarer fra sentrale deltakere. Han har også fått med egen fotograf, noe ingen andre aviser kan skilte med i 1933. På disse helt ukjente, men unike fotoene myldrer det fram demonstranter, tilskuere og politi utenfor Meieriet i Porsgrunn. Fotografen har også knipset rene action-bilder fra gateslagsmål der politisoldater svinger køllene over demonstranter eller forbipasserende.

I 2018 er det 85 år siden Meierislaget fant sted. Det er fortsatt ganske utrolig å tenke på at det har sprunget tungt bevæpnede politisoldater rundt i gatene i Porsgrunn for å banke opp demonstranter.