Nina Ossavy: Døden kommer ikke med ljå

Om forestillingen

Hva er det som får en mann til å trekke seg ut av teknologi-samfunnet, for deretter å ta livet av folk han mente var ansvarlig for ødeleggelser av miljøet?  Går det an å forstå? Ted Kaczynski var FBIs mest ettersøkte mann i 20 år, før han ble tatt og dømt til fengsel på livstid.  

I protest mot miljøødeleggelser og den teknologiske utviklingen, flyttet han ut i ødemarka uten strøm og innlagt vann. Han utviklet metoder for å overleve ved å være selvforsynt med det han trengte. Fra sitt eremittliv sendte han ut brevbomber til ansatte ved universiteter, flyselskaper og teknologibedrifter, som han mente var ansvarlig for ødeleggelsene av miljøet. I løpet av 20 år drepte han tre mennesker og skadet 23 andre. Selv hevdet han at dette var legitime reaksjoner mot truslene fra teknologisamfunnet, som han mente ødela naturen.Samtidig som han soner sin livstidsdom fortsetter hans særegne teknologikritikk å gi impulser til samtiden. 

Kaczynski var drevet av et veldig sinne. Han påsto at de som ikke forsto hans valg av terror og drap som metode ikke kan ha kjent på et tilstrekkelig sinne. Likevel, bak sinne ligger ofte sorg. Kan det ha vært en form for øko-sorg som lå til grunn for hans handlinger? 

 Marius Kolbenstvedt spiller i Nina Ossavys monolog, som tar utgangspunkt i tekster om og av Kaczynski selv. 

Med: Marius Kolbenstvedt 
Regi: Nina Ossavy 

Takk til Terje Ranes!

Foto: Nina Ossavy 

Varighet 60 min. Kl 15:30 blir det også bokpresentasjon med Nina Ossavy om boken Naturtro av CAN (Concerned Artists Norway). Presentasjonen er gratis. 

Støttet av Norsk Kulturråd, Dramatikkens Hus, Fond for lyd og Bilde, Dramatikerforbundet. 

Fra presse.  

“No står Ted her framfor oss, den einsame krigaren den einsame ulven, han som tok makta i eigne hender og drap tre menneske og skada tjuetre, han er ein av dei einsame mennene, dei som drep, med brevbomber til sverd. Men han er og ein av oss. …Det er så fint det Ted fortel, og vi ser det vi og, vi ser alt det han fortel om, og det er lett å identifisere seg med Ted Kaczynski. Det er lett og forstå at han ville være åleine, og det er lett og identifisere seg med den avmaktskjensla og den uretten han opplevde.” 

 Dordi Strøm, Scenekunst.no 

 “Døden kommer ikke med ljå» er innsiktsfullt teater. …I teaterstykket, som i virkeligheten, blir kløften mellom terroristen og resten av verden, utenom naturen, uoverkommelig. Verket romantiserer ikke hovedpersonen, men tar oss i stedet med inn i et menneskesinn som plutselig opplever at hele verden er mot det – noe den som har vært pårørende til paranoide eller som selv har hatt slike opplevelser, kan kjenne igjen. Videre opplever vi hva som kan skje når den altovergripende paranoiaen får vokse sammen med en ideologi, mot et sinne, og til slutt, terror.”  Ingebjørg Sofie Larsen. Minerva.  

“Nina Ossavy viser oss den ensomme naturelskeren, mannen som sviktet av alle blir terrorist i sin sorg over at naturen ødelegges, i sitt raseri over at vi ødelegger naturen. Han angrer ingenting…. Kaczynskis ofre har ingen stemme i Døden kommer ikke med ljå, stykket forutsetter at tilskueren har dømmekraft og moral. Personer uten dømmekraft og moral, potensielle terrorister eller ultrakonservative med totalitære lengsler, bør ha følge med voksne. Vi andre får la oss ryste av dette stille, truende naturdrama, som med innsikt, sinne og sorg utfordrer ansvaret hver og en av oss bærer for det som skjer i samfunnet, også når noen blir terrorister 

 Døden kommer ikke med ljå fornyer litteraturen vår. “

 Erland Kiøsterud. Klassekampen.