Stedsans 2005

Om forestillingen

Porsgrunn by skal markere sine 200 år som kjøpstad 4. desember 2007. Som en opptrapping til dette jubileet skal Grenland Friteater i samarbeid med Porsgrunn kommune gjøre en markering vi kaller Stedsans. I 2005 vil hoveddelen av denne markeringen skje i perioden 6. – 10. september.

I denne perioden skal vi gjøre byvandringer. Hver byvandring vil ha et publikum på ca. 150. Det vil bli to grupper hver kveld. Gruppe 1 har avmarsj kl. 18:00 og gruppe 2 kl. 19:00.  Byvandringene avsluttes hver kveld ved midnatt.

Hva er en levende by?

Hvordan kan scenekunsten, gjennom dets mange uttrykksformer blåse nytt liv i en slumrende bykjerne? Gi beboerne nye opplevelser og ny sans for sitt eget sted? Vekke til live minner over levd liv, avdekke skjulte historier og dramatiske opptrinn som har forsvunnet i dagliglivets trivielle gjøremål? Stimulere til en økt identitet og tilhørighetsfølelse? Hvor kan man lansere ideen om å iscenesette en hel by? La et helt bysentrum bli en eneste stor tverrkunstnerisk byggeplass, i skarp konkurranse med andre entreprenører?

I vår forestillingsverden er det ikke så mange byer å velge mellom. Om ikke den originale, vindskeive og annerledes tenkende byen ved ælva er den eneste.

Grenland Friteater har gjennom det siste decenniumet utviklet en særegen kompetanse og evne som arenaskaper i utradisjonelle byrom. Smuglere, Harde Tak, Peer Gynt, Dream Station og ikke minst Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival er sentrale eksempler i så måte – og har bidratt til å sette byen på hodet.

På bakgrunn av dette gir teatret her et grunnriss av Stedsans, et bredt anlagt kunst- og kulturinitiativ. I en aktiv tre års periode plasserer vi hele bykjernen under den kunstneriske lupen – fram mot byjubileet 2007. En tverrkunstnerisk gruppe av lokale, profesjonelle aktører, amatører, lag og foreninger – i tillegg til nasjonale og internasjonale kunstnere, vil ta tak i Porsgrunns arkitektur, dens portrom, gater og torg, dens mellomrom, og bruke hele byens kropp som scene.

Vi skisserer her et variert og sammensatt scenekunstprogram for det første året 2005, som genremessig spenner fra fortellerteater og politisk agitasjonsteater til surrealisme og film noir. Vi henter elementer fra skjult teater til high tech performance, fra stilleben til masseopptreden i samspill med ny teknologi, design, dans, visuell kunst, film, foto, litteratur og musikk. Står alle lykkens guder oss bi vil Stedsans kunne bli et evenement med oppmerksomhet og interesse langt utover egen region, tuftet på en gjennomgripende lokal medvirkning.

Byutvikling på tvers av etatskiller

Porsgrunn by skal markere sine 200 år som kjøpstad 4. desember 2007. Et jubileum vi har definert til et utviklingsprosjekt hvor fokus skal være på vår identitet og hvor fysisk planlegging og det sosiale og kulturelle aspektet skal gå hånd i hånd.

I arbeidet med byjubileet vil den mangfoldige bruken av byens rom og plasser bli et viktig tema. Vi ønsker å synliggjøre de verdiene som ligger

i å skape møteplasser og levende byrom.

Gjennom byjubileet og byutviklingen ønsker vi blant annet å:

1)         skape sterkere følelse av identitet og tilhørighet

2)         gi større plass for kulturverdier med mer dristig bruk av byens muligheter hvor kunst og kultur er sentrale virkemidler

3)         skape varige ettervirkninger

4)         gi kulturopplevelser av høy kvalitet og attraksjonskraft

5)         Styrke sentrum som handels-, arbeids og opplevelsessted.

6)         Styrke kontakten mellom byen / Storgata og elva.

Grenland Friteater har tatt initiativet til og utviklet prosjektet STEDSANS. Dette passet perfekt inn i Porsgrunn kommunes ønske om å bruke kulturelle ressurser som en integrert del av byutviklingen og samtidig markere vårt byjubileum.

Vi vil gjennom de neste tre årene ha startet på en prosess som vil utvikle Porsgrunn til å bli en kreativ og levende by. En by som gir innbyggerne mulighet til en kreativ hverdag hvor bevisstheten rundt form og innhold er høy.

by:vandring

Som en sentral del av STEDSANS 2005 arrangerer Grenland Friteater i samarbeid med Porsgrunn Kommune helaftens by:vandring i tidsrommet 6. – 10.september

“Med alle kunstens virkemidler omgjøres byens paradegate: STORGATA til en eneste stor opplevelsesscene”.

Store delere av byens kunst- og kulturmiljø, lag og foreninger blir med i arrangementet for å skape en helaftens opplevelse til beste for publikum.

by:vandringen gjennomføres to ganger daglig i aktivitetsperioden.

Hvert år fram mot byjubileet i 2007 vil de ulike sentrumsrutene (se kart, side 2) prege et ukeslangt, tverrkunstnerisk program

I 2005, fra ca. kl.18.00 til nærmere midnatt, vil to grupper på tilsammen 300 publikummere vandre gjennom byen hver kveld (rød rute) og få oppleve en rekke annonserte og uannonserte (!) kunstneriske innslag.

Plentykrysset

start by:vandring

Utdeling av vandreknapp

Fanfare

Feiernes velkomsthilsen

Feieren

Feieren har gjennom alle tider blitt sett på som en lykkebringer. Feieren sin kost, og sotet som feieren bærer på seg, bringer lykke. Hvorfor det?

Kosten som feieren brukte før var laget av bjørkeris og bjørkeris er et eldgammelt hedensk fruktbarhetssymbol. I det gamle landbrukssamfunnet var alt som kunne bringe fruktbarhet lykkebringende. At sot bringer lykke kommer av at den symboliserer ild og varme, noe ingen kan være foruten

Kommer feieren deg i møte er du heldig. Særlig om du selv befinner deg i en overgangssituasjon, at du skal prøve noe nytt.

Vi vil at feieren skal komme mot oss, og mot byen vår,  bringe lykke og minne oss om feiernes unike posisjon, høyt over alle, med vidt utsyn, men og den som kan krype inn i hvert et hus.

Med bl.a. Porsgrunns Feievesen

Mellom Rom

Sted: Mellom Plenty og Minneparken

Aktivitet: Mellom Rom stunts

Mellom Rom danner innganger og utganger, fluktruter og tilholdsteder. Passasjer. De åpner opp den kompakte bygningsmassen. Skaper spenning og muligheter.

Mellom Rom gir spillerom . De innbyr, med et scenisk blikk, til å bli tatt i bruk, transformert, gitt et annet innhold, om enn bare for et øyeblikk.

Storgata i Porsgrunn er fin. Og stappfull av historie og levd liv. I hvertfall om vi ser bakover i tid? Men kan vi, i Stedsans ånd  prøve å spå, foreslå noe om den tida som kommer?

Meierislottet

Plassen foran bygningen skal i denne performance dekkes med sand, det står bord med hvite duker på plassen, ved hvert bord sitter hvitkledde eldre kvinner med sitt håndarbeid eller et glass likør.  Via trådløse mikrofoner kan publikum oppfatte bruddstykker  av tekst, som er forberedt i samtaler/workshop med de medvirkende.Opptak av disse samtalene mikses med hva kvinnene sier her og nå, redigert inn i en komposisjon av Guttorm Guttormsen og Sven Erga.

Vi vil rette søkelyset mot kvinners til alle tider frivillige arbeid, til en del av den tause kunnskap og det gammeldagse håndverk som er i ferd med å gå tapt.Vi vil  også foreslå en annerledes bruk av den opprinnelig vakre plassen foran Meierislottet, som til daglig er fylt av gammel asfalt, nedsøplete busker og biler.

Meierislottet er inspirert av performance-kunstneren Susanne Lacy og hennes  Whisper, The Waves, The Wind.

Deltakerne er Velferdens kvinner…og noen menn.

I samarbeid med Mobile Homes.

Regi og tilrettelegging: Geddy Aniksdal og Vibeke Lie

Fortellergata

skisse til handling basert på tanken om å benytte gamle fotografier og deres historie.

John E. Nielsen, fotograf. (John E. Nielsen (1855 – 1916) er den som har tatt de mest kjente av Porsgrunnsbildene fra slutten av 1800-tallet og fram til 1. verdenskrig. Han hadde forretning i Storgt. der hvor kinoen ligger nå.

Handlingsforløp:

Publikum ledes inn i Storgt. mellom Sailor’s Inn og Saastad’s forretning, og stilles opp på fortauene på begge sider av gata vendt innover mot veibanen, anslagsvis i 40 meters lengde.

Bykameratene innleder med tekst om husene omkring (alle er fra 1905 – 1907) og hinter til den store bybrannen og at man må være forsiktig med fyrstikker.

John Nielsen kommer med kamera med stativ (gml. type). Rigger til sitt studio mens bykameratene introduserer ham. Peker på ulike hus og kaller fram et bilde. Hvert bilde blir båret inn som en fane og stilt opp langs med gata. Publikum får holde dem etter hvert. (Se skisse)

En familie kommer inn i studio og rigger seg til med bakgrunn i et bilde av Storgt. slik den så ut. (Se skisse) John Nielsen fotograferer.

Rop. Fløyter. Kirkeklokker. Bykameratene kommer springende. Rop: Det brenner! Svart røyk velter ut bak en bygning. Bykameratene kommer med vannpøser som blir sendt langs rekka rundt publikum fra den ene siden og tømt på den andre. Tomme bøtter blir sendt andre veien. Stadig mer dramatiske meldinger kommer om brannens utvikling.

Ett eller flere av bildene brenner. Nielsens bilde av Storgt. etter brannen settes opp i stedet.

Bykameratene oppsummerer. Kan hende kan de synge en trist sang. De ledere publikum videre.

Oasen

En pust i bakken ved Brukrysset som på dette tidspunktet er midt i en arkitektonisk forvandling fra noe som var til noe som blir.

En utfordring til Feste Landskapsarkitekter om å skape en oase for publikum i by:vandringsuka.

Innskriving av navn i vandreboka.

Porsgrunns Brua

Jørn Steen viser spesialdesignet kortfilm på de åpne bruklaffene.

Kopp og Skål. Real China har vi kalt en danseforestilling med elever fra Kulturskolen i  Porsgrunn som framføres foran den åpne bruklaffen. En visuell seanse, en fabulering over assosiasjonene som ordet porselen innbyr til, men også hva porselen består av, og blir brukt til. En multikomposisjon av dans, musikk, lysprojisering av bearbeidede porselensmønstre og til slutt en balansekunstner – Eskil Rønningsbakken – som dukker opp på toppen av broklaffen.

Strandpromenaden

Veien langs elva er også i forandring, nye bygninger, broer og kai anlegg kommer til .

Deler av promenaden er midlertidig stengt.

Mellom det blanke og buktende elvevannet og bykroppen iscenesetter Stedsans en stille og poetisk lyssatt vandring.

Flytende farkoster. Svarte silhuetter.

Spinkle toner fra ett enkelt instrument

Bakgårdsopera`n

En av Storgatas stemningsfulle bakgårder har vi reservert til vandringens musikalske høydepunkt: en flunkende ny komisk kammeropera om et bygg og dets beboere. Skapt og fremført av distriktets egne kunstnere med gjester.

I vår uhøytidelige bakgårdsopera møter du amorøse og arrige operasangere, tvilsomme utlendinger, syngende eiendoms-meglere  og minst en byplanlegger med hele reguleringsplanen på rams. Og du skal ikke se bort i fra at et helt kor plutselig dukker opp på båkgårdens balkonger og gesimser med en sang til elva.

En komi-musikalsk lykkepille under åpen

himmel akkompagnert av en svingende trio.

Piazza Navona i steinørkenen

Den romslige plassen foran byens rådhus ligger sørgelig tom, gold og ubrukt store deler av året. På folkemunne er den døpt til Steinørkenen

Vi spør: Hvordan kan man ved hjelp av scenekunstneriske virkemidler omskape en steinørken til en ” Piazza Navona” yrende av liv?

Kan man iscenesette  et offentlig rom om man tar i bruk et bredt spekter av teatrale virkemidler? Hvordan skal et slikt evenement bygges opp dramaturgisk for å få maksimal effekt? Hvordan utfordre den eksisterende scenografien?

Hvert år vil vår by:Vandring  begynne og slutte her. Hvert år vil vi forsøke å stimulere til en annerledes og mer utstrakt bruk av plassen ved å “herme” i fri forstand etter eksisterende plasser andre steder i verden. For 2005 er det Piazza Navona, for 2006 kan det være Djamaa El Fna og i 2007 kanskje byens eget torg, med det mangfold som vi tror fins, men som ikke er tilstrekkelig utforsket ennå. Hvor det er en blanding av det og de som alltid har vært der i møte med det og de som nettopp er kommet, historisk sett, og de som er på gjennomreise.

På årets Piazza Navona er det en stor uterestaurant der kokkelaget Ett Fedd inviterer til god mat og drikke, orkesteret spiller, Rådhuset og plassen foran er vakkert pyntet og belyst. I timene fram til midnatt er det den perfekte plassen å befinne seg.

Og helt til slutt, før klokkene slår tolv og et helt spesielt tonefølge vil ønske deg vel hjem, byr det kunstneriske ensemblet på en særegen finale.

Dokumentasjon & Informasjon 

STEDSANS vil bli grundig dokumentert. Vi vil knytte til oss en gruppe bestående av fotografer, videofotografer, lydteknikere, WEB-designer/redaktør, journalist.

Til hvert kunstevenement under STEDSANS vil det bli gjort foto og videoopptak, lydsampling, lydopptak, intervju med deltakere og observatører/ publikum.

Det skal føres en interaktiv kommunikasjon over internett. På STEDSANS` egne hjemmesider (www.stedsans.no) vil prosjektet kontinuerlig bli oppdatert med

mulighet for publikum å kommentere prosjektet fortløpende.

Det skal også føres en logg som skal publiseres hvert år i de 3 årene prosjektet pågår.

En utførlig dokumentasjon av STEDSANS er også knyttet nært opptil prosjektets overføringsverdi som modell for iscenesetting av andre bysentra.

Spor

er vår form for arkeologi som ved hjelp av teater og installasjonsarbeide skal avdekke ting, objekter, hendelser, mennesker, historier og landskap som fantes.

Spor har som formål å skape enkelt stående møtepunkter som taler for seg selv, men som i tillegg gir økt kunnskap og nysgjerrighet om det aktuelle stedet

samt setter dagens opplevelse av stedet i perspektiv, og kanskje henspeiler på noen muligheter for framtidig forandring.

Spor kan være:

–           Her lå Deichmanns Bibliotek.

–           Her under denne gaten rant en kanal.

–           Her eksploderte gamle Metallverket

–           Her lå en vakker herskapsgård som ble byens første ungdomshus

–           Her bodde mennesket Dina Berg

–           Denne vannposten står/mangler her fordi…

–           Dette huset ble bygd fordi….

Minneplate

Alle stedene der Stedsans har utført et prosjekt blir påført en minneplate med referanse til på STEDSANS` hjemmesider.

Spor vil også i samarbeid med publikum samle inn opplysninger, tanker, assosiasjoner, dokumentasjon i form av skrift og film, foto som berører det aktuelle geografiske stedet og publisere det både på papir og nett.

Premiére: 6.september 2005

“Byvandring er slett ikke noe nytt. Det heller ikke nytt at Grenland Friteater produserer fremragende scenekunst. Likevel ble jeg aldeles månebedotten – som det heter der jeg kommer fra – over byvandringsteateret som rundt 2000 menensker har fått glede av de siste dagene.

Høydepunktene står i kø. Her får vi nydelig knipling – håndverk, maskulin og flott mannsang, feminin og visuell brodans. Sydd sammen, innpakket og iscenesatt på en så profesjonell måte som knapt noen i Norge fikser bedre enn Grenland Friteater.

Og vet vi hvor heldige vi er her i Grenland?

Neppe.

Er vi klar over hva denne gjengene med totalt uslitelige entusiaster gir Grenland?

Kanskje ikke.

For det er ikke vanlig, det eksisterer knapt i noe annet området u Norge enn nettopp Grenland, dette her.

At de har imponert før ser slett ikke ut til å ta gnisten fra dem.

Bare maten knyttet til byvandringene er verdt de 380 kronene som billettene koster. Som har blitt så kritisert.

Man blir både servert varmende suppe midt i programmet, og oppvartet med en suveren middag som avrunding.

Bare teater- og byopplevelsene de første par timene kan forklares med billettprisen.

Og “Fævlane Veit” opera-revyen – eller hva den kan kalles, er alene verdt hele summen. Ikke minst den ustyrtelige opplevelsen av å se Anders Vangen i yre dansetrinn.

At han og Jan-Erik Fillan er et radarpar som gjør stas på byen sin har vi visst lenge. Men i tillegg til ustyrtelig morsomt spill leverer de hele tiden sang på et imponerende høyt nivå. Og i en bakgård som med lys og intelligent bruk er en perfekt scene.

Stykket har vært anmeldt i TA før og jeg skal slett ikke gå inn på noen ny teaterfaglig vurdering.

Jeg bøyer meg bare i støvet.

Er det mulig?

Er det virkelig mulig at vi har slikt i vår midte?

Ja det er mulig. Og det er fantastisk at vi har noen som har vist oss, og stadig viser oss, at en by ikke er en død samling med hus, en kald gruppe med murstein og glass. Men en levende organisme, strålende kulisser og rørende historie. Som består av mennesker.

For kultur på dette nivået er det som gjør små liv store, som gjør livet til mer en jobb, søvn og mat. Og som gjør at jeg gleder meg til det neste de måtte finne på…”

– Ove Mellingen, TA