Verdensarvtur Rjukan

Om forestillingen

Forestillingen turnerer med ujevne mellomrom i DKS. Vi legger ut turnélister når den spiller.

Det starter på på bussen
Historien om industriarven i Telemark er et eventyr fra virkeligheten – en fantastisk historie så vill og overdreven at det ville ha vært vanskelig å tro på hvis det ikke var for at den er rent ut er sann!

Den kulturelle skolesekken i samarbeid med Grenland Friteater sender med Formidlings-ingeniør Sander Schauman (eller Showmann) – komplett i kostyme fra topp til tå – som er med på bussen til og fra Rjukan og bidrar med både skjemt og alvor, video-snutter og industri-quiz.

Rjukan bibliotek/ Det røde bibliotek 
Det Røde Biblioteker omfatter en samling av sosialistiske skrifter: bøker, tidsskrifter og småtrykk i all hovedsak fra mellomkrigstida 1920-1940. Ved sida av nordiske språk inneholder samlinga mange fremmedspråklige publikasjoner der særlig tysk er godt representert. Vi på Rjukan vil presentere historia til Rjukan folkeboksamling fra tilblivelsen i 1914 der fagforeningene gikk i bresjen og fram til andre verdenskrig da Biblioteket ble gjenstand for mye oppmerksomhet fra de tyske okkupantene pga. denne spesielle samlinga. Her kan nevnes at ca 5000 bøker (entartet Literatur) ble beslaglagt og sendt til lagring i Oslo. Og arkitekten bak Det Røde Bibliotek: Henrik J. Hjartøy kommer vi ikke utenom. 

Byvandring  Vi setter opp historiske tankesprang gjennom Rjukan sentrum, i en vandring mellom noen av industriarvens signifikante objekt, og kobler disse sammen med menneskene som jobbet og levde her. For eksempel har Rjukanhuset, Folkebadet, Trafoen, Torget/Røde Bibliotek, Knut Hauglands bro, Såheim, Rjukan stasjon, Rjukanbanen, Gamlebyen, Rjukan høiere skole, Tønnefabrikken, Syretårnet/Lille Helvete, Fabrikkbrua (med pekere til klasseskille og arbeidsplass/bolig), første handelssentrum + Admini og Adminiparken, Det glade hjørnet og Folkets Hus (samt turbinen og lysbueovnen foran), lenker til skiftarbeideren, rallaren, funksjonæren, husfrua og hattemakeren. I den gjennomplanlagte Hydrobyen Rjukan syda det av kjemiske prosesser og levd liv gjennom mer enn 80 år.

Lunsj på Varelageret
Rjukan Varelager hadde i sin tid – da Hydro bygget byen Rjukan- Norges største omsetning av den typen varer en trenger til å bygge en by mellom fjellene: sardiner, kaffe, poteter, mel, tobakk, mm

I dag har Rjukan Solarpunk Academy bygget opp cafè/creperie, et lite kunstsenter, og en sosial arena for diverse kultur-aktiviteter i de historiske lokalene.

Rjukan Solarpunk Academy ble etablert i 2019 av kunstnerene Martin Andersen og Margrethe Kolstad Brekke. Martin Andersen er først og fremst kjent for Solspeilet på Rjukan, og Margrethe Brekke har gjennom flere år utviklet tverrfaglige kunstprosjekter som på forskjellig måte handler om bærekraftig omstilling og Utopi som metode.

Solarpunk er en ganske ny science fictiongenre som handler om å se for seg hvordan verden kan se ut i andre enden av det vi kjenner som “bærekraftig omstilling”.  Martin Andersen sier selv at Solspeilet egentlig hører til i “Solarpunk-genren`” – og med dette utgangspunktet begynte de våren 2020 å bygge opp et fremtidig episenter for Solarpunk i de historiske lokalene til Rjukan Varelager.

Krossobanen
Krossobanen taubane på Rjukan, ble åpnet i januar 1928 som Nord-Europas første to-taus svevebane for persontransport. Norsk Hydro fikk den bygget for å bringe befolkningen i og rundt Rjukan opp i sola i vinterhalvåret, og for å forenkle tilgangen til fjellet. Gondolbanen ble planlagt og utført (i regi av Norsk Hydro) som et fritids- og velferdtiltak, og ble med det en del av byggingen og etableringen av det nye industrisamfunnet på Rjukan. Elevene fraktes opp i vognene “Tyttebæret” og “Blåbæret”, til en høyde på 886 m.o.h, på Gvepseborg. Øvre stasjon har eget utsiktspunkt hvor du vil få en storslått utsikt over Rjukan, Gaustatoppen, Vemork og området for tungtvannssabotasjen.

Tungtvannskjelleren og Norsk Industriarbeidermuseum Vemork
Mange bruker betegnelsen Tungtvannsmuseet om Norsk Industriarbeidermuseum Vemork. Det er ikke vanskelig å forstå. Tidlig i 2. verdenskrig ble bi-produktet Deuteriumoksyd fra Norsk Hydro en svært ettertraktet vare over natten. De alliertes frykt for at Nazi-Tyskland kunne tilegne seg ressurser for utvikling av atombomben, utløste de fire sabotasjeaksjonene mot tungtvannsproduksjonen på Vemork og Rjukan. Opplegget utforsker menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konflikt-situasjoner og konsekvensene av historiske valg både i sin samtid og langt inn i framtida.

Vi vandrer sammen oppover mot museet, samtidig som vi ser på hva som skjedde her. En avrunding av vandringen i byen, blir en introduksjon til Gamle Vemork kraftstasjon og all dramatikken stedet har hatt hovedrollen i.

Med:

Sander Jordbakke/Lucy Odberg

Konsept og regi:

Tor Arne Ursin

Video:

Filmmaker Andersen med Sander Jordbakke, Maria Løkken, Tor Arne Ursin og Anne-Sophie Erichsen

Webdesign:

Jarle Berntsen

Produsent GF:

Hans Petter Eliassen

Takk til:

Herøya Industripark ved Bård Stranheim og Vibeke Hofsten Abrahamsen, Guro Dale, Tormod Haugen, Prestegårdshagene, m.fl.