Ursin skal fortelle historien om Herøya 1943 i årets hovedforestilling på teaterfestivalen i juni. Han forteller at han har spurt om få se gjesteboka fra Admini fra krigsårene, forgjeves.

Hva skjedde der, i Hydros residens som ved en skjebnens ironi sto ferdig og ble offisielt åpnet med stort selskap 9. april 1940, samme dag som tyske tropper angrep Norge?

– Tyskerne okkuperte de flotteste eiendommene i Porsgrunn, som Ekeli og Øvre Frednes, men ikke Admini. Det fikk Hydro beholde, sier en undrende Ursin, regissør for «Herøya 1943».

Hydro og Nazi-Tyskland

«Herøya 1943 forteller historien om det dødelige amerikanske bombeangrepet 24. juli 1943 og det som ledet opp til angrepet: Hydros samarbeid med Nazi-Tyskland om byggingen av lettmetallindustri på Herøya.

Det er den virkelig tunge krigshistorien Ursin har gått løs på. Admini, med adresse Axel Auberts gate, er en prakteiendom, nå i Yaras eie, og blir en del av forestillingen.

– En av bygningene vi skal bruke i «Herøya 1943» skal forestille Admini. Jeg har undersøkt hva som skjedde der i krigsårene, men tror ikke jeg kommer til å finne ut av det. Jeg har spurt på Admini om å se gjesteboka. De svarer at de har fått flere spørsmål om denne boka tidligere, men den er borte, sier Ursin.

Bestyrer på Admini, Inger Ødegård, bekrefter dette.

– Jeg har leita for Tor Arne, men vet ikke hvor gjesteboka for krigsåra er. Vi har gjestebøker for seinere år her, men ikke den, sier Ødegård.

«Delvis skjult blant gamle trær, inne i en vakker park, finner du Adminiet». Slik presenterer Yara den ærverdige residensen for representasjon som Yara åpnet for utleie da de tok over fra Hydro i 2004.

Ødegård sier det samme som flere tidligere Hydro-folk PD har snakket med:

– Det var veldig lukka. Derfor er lite kjent om Admini fra den tida.

– Det var jo hellig der. Det var forbeholdt generaldirektøren. Alt ble styrt fra hovedkontoret, sier tidligere personalsjef og assisterende direktør Carsten Johansen (85).

Han begynte som visergutt på Hydro i 1949 og ble av og til sendt på ærend til Admini.

–Jeg fløy der som visergutt med varer til bestyrerinnen.

Johansen sier at ingeniørene fikk bruke Admini en sjelden gang, men det gikk lang tid før vanlige dødelige slapp inn der.

–Jeg var tillitsvalgt for merkantil da jeg ble trukket ut til å spise lunsj på Admini med Nikita Krutsjov i 1964. Vi var to tillitsvalgte, Anker Herlofsen og jeg.

Svært oppstyr

Johansen forteller om unntakstilstand på Herøya hver gang øverste ledelse skulle bruke Admini.

– Det var svært oppstyr, helt til Holthe kom og fikk det ned på jorda, sier Johansen.

Johan B. Holte var generaldirektør i Norsk Hydro fra 1967 til 1977.

– Til og med i min tid, på slutten av 1980-tallet, var det spesielt med Admini. Vi måtte ringe Oslo og spørre om lov, sier tidligere direktør Per Anders Oksum.

– Admini var en veldig lukka sak. Det var ikke for menigmann, sier Oksum.

Aller mest lukket og spesielt er krigsårene.

Hvorfor tror du tyskerne lot Hydro beholde Admini, de beslagla andre herskapseiendommer?

– Jeg vet ikke. Det bodde jo ingen der, det var et representasjonssted, sier Oksum.

Tor Arne Ursin sier mangel på kilder og opplysninger gjør at han må bruke kunstnerisk frihet for å skildre denne delen av Hydros krigshistorie. Han har lest gamle intervjuer med direktør i krigsårene, Tormod Gjestland, blant annet et intervju fra 1970-tallet der Gjestland skal ha uttalt at han hadde «100 tyskere i hagen».

I boka «Historier fra Herøya» skriver Ole Johan Sagafos om de amerikanske bombene over Herøya lørdag 24. juli 1943. Det var en sommerdag av det slaget nordmenn drømmer om. Det var lite som minnet om at verden var i krig. 1100 var på jobb på Herøya. Nordisk Lettmetall var kommet langt med byggingen av sin nye, moderne aluminiumsfabrikk. Selskapet hadde tre eiere, Nordag, IG Farben og Hydro. Delegasjoner fra Hydro reiste mellom Norge og Berlin for å bygge opp samarbeidet.

Luftvern fra hagen

Klokka 12.44 den 24. juni 1943 gikk flyarmen i Porsgrunn. 167 amerikanske bombefly kom lavt inn over Nystrand. Sagafos skriver at folk klokka 13.22 hørte «salver fra tyskernes luftvernbatterier i Adminihagen».

Amerikanerne, ifølge Ursin «dels unge rekrutter som var blitt stappa inn i bombefly», slapp 1650 bomber over landets største fabrikkanlegg på Herøya. 600 av dem traff målet. 55 personer ble drept, 33 av dem jobbet på tysk-norske Nordisk Lettmetall.

Mye av Hydros nære samarbeid med Nazi-Tyskland er etter hvert blitt kjent og er en helt annen fortelling enn den offisielle heltehistorien som ble fortalt i etterkrigstida.

Nå er det Ursin som forsøker å endevende de dramatiske hendelsene som fortsatt er et sensitivt og pinlig tema.

– Det har kommet fram gråsoner, sier Ursin.

Prøvene på «Herøya 1943» starter i mai. En stab på drøyt 30 skal være med i forestillingen på Sjøfartsmuseet.

– Mange har tatt kontakt med informasjon. Det er kommet fram en del detaljer som er viktige. Jeg skal prøve å lage liv i dette, og da handler det ikke bare om bomber. Ikke mye er kjent om alle tvangsarbeiderne som var her. Det var en stor kontingent franskmenn, noen var internert i Lager Franken i Hovenga, noen i brakker ved Herøyahuset. En hirdvaktbataljon kom hit for å passe på dem, sier Ursin.

Han har funnet brutale beretninger.

Kilder og informasjon om møte- og selskapslivet på Admini er mangelfullt, men rammen er kjent. Ursin sier han kunsterisk «føler seg såpass fri at han kan skildre at Admini innlosjerte tyske ingeniører og ledere som kom til Porsgrunn for å arbeide med oppbygginga av lettmetallindustrien på Herøya».