Teatrene må tåle å bli sett i kortene
Publikumstall er viktig for et hvert teater, og vi må være forsiktig med å holde kvalitetskortet foran oss til en hver tid, sier Tor Arne Ursin.
Regissøren og en av gründerne bak Grenland friteater mener det er naturlig at politikere mener noe om støtten til kulturinstitusjoner og kultur generelt.
25. mai holdes generalforsamling for Teater Ibsen, der Skien kommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune er eiere. Jørn Inge Næss varslet da bystyret i Skien behandlet innkallingen til generalforsamlingen, at han ønsket å se på publikumstallene til teateret opp mot de offentlige tilskuddene.
–Det er et godt prinsipp at politikerne holder en hånds avstand til det kunstneriske og hva som produseres. Men det er legitimt for en politiker å mene noe om infrastrukturen for scenekunsten. Det er tross alt det politikerne skal holde på med, sier Ursin.
– Nå nytt publikum
– Teateret må tåle å bli sett i kortene. Det kan være at vi også må innrømme at vi ikke er flinke nok til å nå ut til et nytt publikum gjennom det vi setter opp på scenene våre. Det kan bli mye Ibsen, for å si det slik, sier Ursin.
Han trekker fram en søknadsprosess, der han søkte om penger fra Kulturrådet til tre manusprosjekt. Ett handlet om bønder i Telemark, ett om båtbyggere på Sørlandet og en forestilling om en anarkist fra Oslo 2.
– Du kan tippe på hvilket prosjekt som fikk støtte. Kulturen retter seg i stor grad mot sine egne, og det er personer med høyere utdannelse og gode inntektskilder. Da er ikke bønder og båtbyggere så interessant. Vi må våge å bli skitne på nevene, søke andre typer historier og nå et nytt publikum.
– Slår inn åpne dører
Tor Arne Ursin mener derimot at Jørn Inge Næss slår inn åpne dører, og at det blir forsterket med de som deltar i kommentarfeltet for å dele sin støtte.
– Sett utenfra, synes jeg Teater Ibsen har gjort mye riktig de siste årene. Thomas Bye har også økt produksjonstakten ved teateret betydelig.
Ursin legger til at det det er vanskelig å finne et entydig svar på hvor stort publikum et teater skal nå.
– Noen ganger er det sikkert greit at et stykke når ut til en håndfull mennesker. Om vi ser strukturelt på det, bør teateret strebe etter å nå ut til andre enn de som naturlig finner veien til teateret. Jeg tenker på blant andre ungdom og våre nye landsmenn. Der mener jeg vi i Grenland friteater har gjort mye riktig med Brusteinsballet, knyttet til PIT. Det har vokst seg til en folkefest i sentrum av Porsgrunn, som inviterer publikum til å oppleve både sær og spektakulær kunst.
