Content not translated?
Try autotranslate

Kristin Skjelbred intro til Aluminiumsongar

Kristin Skjelbred fra Aluminiums museet i Holmestrand innledet til forestillingen:

På vegne av Holmestrand kulturkontor og Aluminiummuseet skal jeg få ønske dere alle velkommen, – og spesielt velkommen til Grenland Friteater og Geddy Aniksdal – som fører oss her i nedstrømsbyen, dvs. videreforedlingsbyen Holmestrand – oppstrøms til aluminiumland og råvareprodusenten i Årdal.

Det har alltid vært tette bånd mellom Holmestrand og Vestlandet. Valseverket her i byen, A/S Nordisk Aluminiumindustri, ble etter en prøveperiode i Stavanger, flyttet hit 1919. Det skulle komme til å sette sitt preg på byutviklingen i Holmestrand på mange områder.

 Oppgaven til bedriften var å videreforedle all aluminium som ble produsert i av moderbedriften A/S Norsk Aluminium Company (NACO), – i Høyanger. Naco var på den tiden det eneste norske selskapet i et landskap av utenlandske investorer, som ble lokket til å etablere aluminiumindustri på grunn av billig vannkraft. Den første aluminiumbarren her i landet, ble produsert av Stangfjorden elektrokemiske fabriker, etablert av det britiske aluminiumselskapet Baco i 1908.

Først ti år senere – etter en del prøving og feiling, klarte man endelig å komme i gang med norsk aluminiumproduksjon i Høyanger. Men hva skulle man gjøre med alt metallet? Metallet som er mykt og formbart, men likevel sterkt og ikke ruster, fører strøm og som kan resirkuleres i det uendelige?

Mens vi i dag aluminium rundt oss på alle bauger og kanter, hadde metallet for 100 år siden få bruksområder. Det er i denne sammenheng bedriften i Holmestrand blir og er en pionerbedrift i ordet rette forstand. Jeg tror ikke at jeg tar for hardt i når jeg sier at nesten alle ting vi har rundt oss i aluminium – som vi ikke tenker over – har sitt utspring i Holmestrand.

Mest kjent har kanskje fabrikken for kjøkkentøy merket Høyang – et navn som henspeilte på råvareprodusenten i Høyanger. Dvs. kjent og kjent – svært mange tror deres gamle kaffekjeler kommer fra Høyanger, men slik er det altså ikke.

Vel, fabrikken her Holmestrand har alltid vært en del av de største nasjonale og internasjonale aluminiumselskapene. Den har hatt ulike eiere med ulik produksjonssatsing og blant annet vært en del av ÅSV – Årdal og Sunndal verk. Mange vil hevde at det var en tøff tid, «Hver gang vi fant på no’, så ble tatt fra oss», har jeg hørt mange ganger. «Kjøkkentøyen» gikk til Moss, felgproduksjonen til Høyanger og skiltproduksjonen til Vik i Sogn for å nevne noe, MEN nå er de begge konsolidert i Norsk Hydro.

Da Hydro kom inn på eiersiden her i Holmestrand i 1986, fikk fabrikken kniven på strupen, men å satse på resirkulering skulle bli redningen. I dag går blant annet all pant til Holmestrand. Fabrikken her har en resirkuleringskapasitet på nærmere 100 000 tonn.

I dag er Hydro Holmestrand og Nordisk Aviation Products, begge med utspring i A/S Nordisk Aluminiumindustri, ledende bedrifter innen hhv. bygningartikler og flyfrakt.

Vel, alle har hørt jernalder – alle har hørt bronsealder, men aluminiumalder en fortsatt ukjent for de fleste. Det tenker Aluminiummuseet og Grenland friteater med  Aluminiumsongar  å gjøre noe med. Vær så god. Scenen er deres. Vi gleder oss!