Bombingen av Herøya ble sensurert bort i avisene – nå blir det teater

Tor Arne Ursin med et bilde som viser en av bombene som ikke ble detonert, men gravd fram etter krigene av tøffe gutter… Foto: Ragnhild Johansen

9. juni går teppet opp for en av de mest ambisiøse forestillingene Grenland Friteater noen gang har laget

For 77 år siden kom verdenshistorien til Herøya. Aldri før har teateret kunnet jobbe med tidsvitner til et historisk drama, for fortsatt går det folk rundt i Grenland som kan fortelle om det dramaet som skjedde da over 1.600 bomber traff Herøya 24. juli 1943.

Vi har levd med heltehistorier og svart-hvitt oppfatninger i mange tiår. Nå kommer gråsone-fortellingene opp til overflaten. I Porsgrunn handler det om Norges største industribedrift som samarbeidet med tyskerne for å produsere aluminium til bruk i flyproduksjon.

– Jeg har jobbet veldig mye med dokumenter, men norske aviser fra krigen er helt ubrukelige. Til det var sensuren alt for effektiv, sier Tor Arne Ursin som skriver på manuset til årets storsatsing under teaterfestivalen.

Ubehagelig historie for Hydro

Det er ganske utrolige ting han har gravd fram. At tidligere toppsjef av flyfabrikken Junker møtte norske industriledere 15. april 1940, altså bare seks dager etter invasjonen startet. Agendaen var klar. Hvordan få i gang lettmetallproduksjon på Herøya. Fra før krigen samarbeidet IG Farben med Hydro, så tyskerne kjente godt det norske industriselskapet.

Men stykket handler om mye mer. Administrasjonsbygningen til Hydro på Herøya – «Admini» hvem dukket opp der under krigen? Gjesteboken fra disse årene har pussig nok blitt borte. Helt fram til slutten av -90-tallet prøvde Hydros ledelse å legge lokk på de ubehagelige sidene ved selskapets historie.

I sommer får kanskje noen hver av oss en liten aha-opplevelse når vi får se litt av hva som skjedde på Herøya i 1943.

Moralske dilemmaer for folk

Stykket inneholder alt det et krigsdrama kan by på. Bombingen som førte til at 55 mennesker mistet livet, tvangsarbeidere som hadde noen djevler til oppassere og vanlige folk som jobbet på Admini. Det handler selvsagt også om moralske dilemmaer.

I ettertid måtte blant annet Herøya-direktør Tormod Gjestland møte for Landsvikoppgjøret – det rettslige oppgjøret med medlemmer av Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig.

– Hva skulle han gjøre? Han må ha vært i en kattepine, mener Ursin.

Utfordringen hans går ut på å lage en god historie som folk vil se. Rammehistorien ligger der. I tillegg blir det mye fantasi. Ursin legger siste hånd på teaterverket i disse dager. 17. mars er første manuslesing for noen av de 30 skuespillerne, men mye kan fortsatt endres.