Da hun blir spurt om å være med i Crux Tilja-teateret sier hun at det våger hun ikke. Men hun kan koke kaffe. Det går greit.

Lene Merethe blir ikke teatergruppens kaffekoker.

Den første gangen hun står på scenen skal hun lese tre linjer. Det er bare gjengen fra Tilja som står og ser på henne, de hun kjenner så godt fra før. Men hun holder på å besvime. Hun er så hvit i ansiktet at noen kommer opp på scenen til henne og ber henne puste. Det skal gå over, sakte, men sikkert. Endelig skal hun våge å stole på mennesker. Hun skal stå på scenen i Ibsenhuset, foran 350 mennesker, og ikke føle seg redd i det hele tatt. Hun, som aldri har våget å bruke stemmen, skal begynne å synge på scenen.

Lang prosess

Hun, som har vært av og på med stoff siden hun var altfor ung, skal slutte helt. Trebarnsmoren fra Siljan finner noe annet å fylle livet med.

– Jeg har vært med i teateret i fem år. Å tørre å stå på scenen foran folk har vært en lang prosess. Tilbakemeldingene fra de andre varmet og hjalp meg. Endelig følte jeg at jeg fikk til noe. Jeg fant noe som ga livet mitt mening. Og nå elsker jeg å synge, sier 51-åringen, som er veldig glad i musikk.

– Har jeg en dårlig dag, så setter jeg på musikk.

På scenen på Tilja Crux Oppfølgingssenter står teatergruppen Crux Tilja-teateret og øver på juleforestillingen «Mirakelet i rønna», som er spesialskrevet til Crux Tilja av Lars Vik. 7. desember er de på Klyve Nærmiljøsenter, og dagen etter spiller de forestillingen i Gulset kirke. I tillegg står de på scenen i Grenland friteater 14., 15. og 16. desember. Forestillingen beskrives som en røff versjon av Juleevangeliet. Inne i rønna sitter byens løse fugler. Utenfor står papirløse flyktninger og banker på. De trenger husrom for natten. Det er livemusikk på scenen, instruktør Geddy Aniksdal fra Grenland Friteater sørger for at replikkene sitter.

– Hun terper og terper, og gir seg ikke før alt er som det skal, noe jeg setter pris på, sier Lene Merethe.

Geddy Aniksdal begynte å jobbe med teatergruppen for tre år siden, da prosjektleder i Crux Tilja, Signe-Marie Aaslund, kontaktet Grenland Friteater.

– Signe-Marie hadde tro på at teater var en metode som kunne hjelpe rusmisbrukere til å bli rusfrie. Det å stå på scenen og formidle et budskap gir jo en mestringsfølelse som er en god rus i seg selv, sier Geddy Aniksdal. Det er mannen hennes, Lars Vik, som står bak manuset.

Skuespillere på skrivekurs

Med i teatergruppen er også Harald Otto Dille, Magne Kvande, Finn T. Andersenog Berit Hindrichen.

– Vi har lagt vekt på at erfaringene deres skal komme til uttrykk i tekstene, sier Aniksdal, som har sendt skuespillerne på skrivekurs, både med Litteraturhuset og forfatter Gro Dahle.

– De har vært med på både PIT og Stedsans, og opparbeidet seg erfaring. De har også skrevet sangtekstene til den nye forestillingen «Fugletinget», som Lars Vik har skrevet. De har opparbeidet seg erfaring og kompetanse. Det går veldig framover, sier Geddy Aniksdal. Hun skulle gjerne sett at de hadde litt mer penger til scenografi og kostyme, i tillegg til drift.

– Så hvis noen har en sparegris de ikke bruker, kan de gi den til oss, sier hun lattermildt.

Geddy mener hun oppfattes som streng av teatergruppen.

– Streng, men nyttig. Det er nok sånn de ser på meg, sier hun og humrer.

Struktur og disiplin

– Vi har det veldig fint sammen. De har levd et nokså uorganisert liv, men vi er nødt til å ha struktur og disiplin, sier hun. Det synes Lene Merethe er helt greit.

– Geddy er et nydelig menneske, som jeg har blitt veldig glad i. Hun har lært meg så mye, sier Lene Merethe. Når hun forteller hvor fint det nye livet hennes er, presser tårene på.

– Den første gangen jeg sto på scenen og fikk stående applaus, var så stort for meg. Unnskyld, men nå begynner jeg nesten å gråte. Jeg, som alltid har følt meg mindre verdt, føler endelig at jeg er et normalt menneske. Det er helt utrolig.