Sneglegutten

Om forestillingen

Gutten: Skulle gjerne hatt en sånn pappa, jeg.
Jenta: De er oppskrytt.
Gutten: Kunne vært kjekt å bare prøve en…
Jenta: Forsvant din og?
Gutten: Han kom aldri.

HUNDEHUS OG VENNSKAP

I forbindelse med 2006-feiringen av Ibsen ble det utlyst en manuskonkurranse som jeg ikke planla å delta i. Syntes ikke jeg hadde noe å bidra med, var tom for idéer…
Men så fikk jeg høre en historie: den handlet om noen barn som fikk tusen kroner for å holde seg unna når foreldrene hadde fest. Et bilde dukket opp – og en stemning. Et forlatt hundehus. En mørk og overgrodd hage med tunge trær. Gjenglemte barneleker i høstmørket. Det begynte å ligne et hemmelighetsfullt rom der uvanlige møter kunne finne sted. Hva om en ung gutt støter på ei ung jente i den hagen? Hva om de begge har noe å skjule, noe de tvinges til å røpe før natten er omme?
Mens de voksne fester ufortrødent videre i det fjerne kan en sky gutt og ei rappkjefta jente prøve å nærme seg hverandre – på ordentlig.

Mester Ibsen skrev store stykker om store spørsmål for store mennesker. Jeg forsøkte å skrive et lite stykke om store spørsmål for de små.

Lars Vik

Premiére: Porsgrunn, 11.mars 2006